|
Roterende kvernsteiner til bruk for hånd eller i vasskvern ble tatt i bruk i Norge rett etter romertiden, og den siste kvernsteinen ble laget på 1930-tallet.
Hele denne tiden var kvernsteinshoggingen og -handelen livsviktig: kvernstein behøvdes nemlig for å male korn, vår viktigste næringskilde.
Vi finner slike kvernsteinslandskap mange steder i landet. Noen steder omfatter de mangfoldige kvadratkilometer og teller hundrevis av steinbrudd, vitnesbyrd om langvarig og stor produksjon.
Andre steder er de små og knapt synlig. Millstone skal få disse landskapene på kartet, bokstavelig talt. Hvor er de, hvordan ser de ut, når er de fra, og hva er forskjeller og likheter? Hva er det som kjennetegner dem geologisk, arkeologisk, historisk og håndverksteknisk?
|

|
|
Gjennom geologisk karakterisering av bergartene i steinbruddene og arkeologiske funn, skal Millstone også undersøke hvor kvernsteinene tok veien fra bruddene til markedene.
Hvor ble de brukt? Når og i hvilket omfang ble kvernsteiner eksportert til andre land? Kan den viktige kvernsteinshandelen kanskje fortelle noe om også andre forbindelser mellom land og folk, hjemme og ute?
Kvernstein på vei til markedet. Lager av selbustein i Trondheim på 1800-tallet.Sist, men ikke minst, skal Millstone se på hvilke kulturverdier som er knyttet til disse landskapene. Hvilke betydning har de i forvaltning, natur- og kulturvern, som kilder til opplevelse, kunnskap, og historisk identitet.
Og hvor viktig er de i norsk og internasjonal sammenheng? Kan de medvirke til økt forståelse og interesse for fortiden, og kanskje til og med utnyttes i turisme?
|

Hyllestad-kvernstein fra skipsvrak i Alverstraumen nord for Bergen. Foto: Tom Heldal.
|